Smien lå ute i skogen, langt fra annen bebyggelse, like ved et lite og mørkt tjern. Jenny hadde gått seg bort til tross for kart og gode råd, men ved hjelp av en bonde som bodde i nærheten hadde hun endelig funnet fram. Hun skulle skrive en artikkel om den gamle smien for lokalavisen, og gledet seg over at den fortsatt eksisterte. Hun banket på døren. Han stod med naken overkropp bortsett fra et skinnforkle der han varmet opp en jernbit i essen til den antok en lysende glød, for så å hamre ut noe på ambolten. Hun så ham, svett, sotete, slank og senete, men sterk, hun så ilden og stålet, essen og sleggen. Hun kjente lukten av røyk og brent metall stikke i nesen, og hun nøt det. Så maskulin, så kraftfullt. Jenny kjente at det hetnet til i hele kroppen, i bølger av varme støter. Hans senete og sterke overkropp var svett og svart av sot, og plutselig visste hun at hun aldri hadde sett en så uimotståelig attraktiv mann i hele sitt liv. Han lurte på om hun hadde lyst til å ta en dukkert i sjøen utenfor. Ja lyst hadde hun virkelig! Han gikk naken ut i vannet. Hun fulgte etter...Les også Tyv på flukt og Den pompeiiske skjøgen.-